ADHD, en norsk landeplage?
ADHD - (Attention Deficit/Hyperactivity Disorder, forkortet ADHD og AD/HD, er en psykiatrisk diagnose fra det amerikanske diagnosesystemet DSM-IV. Tilstanden kan arte seg på ulikt vis, men er preget av forskjellige grader og kombinasjoner av oppmerksomhetssvikt, impulsivitet og hyperaktivitet. Den er medfødt og opptrer både hos barn og voksne, kvinner og menn. ADHD ble første gang beskrevet i medisinsk litteratur i 1899 og 1902. Diagnosen ble tidligere kalt MBD (forkortelse for Minimal Brain Dysfunction, det vil si «ytterst liten funksjonsforstyrrelse i hjernen»), men ettersom man ikke har klart å finne noen spesiell funksjonsforstyrrelse eller skade i hjernen, har man gått bort fra denne diagnosen. Man har riktig nok funnet ut at barn med ADHD har redusert virkning av signalstoffet dopamin i hjernen, men det er omstridt om dette skal kunne tolkes som et avvik fra det normale.)
Det er så mye mennesker(som regel barn/ungdom) i dag som får "diagnosen" AD/HD. Jeg syns det er direkte tragisk hvordan det første som popper i hodene på folk når de møter fks. en energisk unge at
- "Åh, han må ha AD/HD" Nei folkens, det er bare vi som er en smule trangsynte(!!!)
Verden i dag er til å bli urolig av, å vokse opp i dag er ikke enkelt og bare fordi du ikke klarer å sitte stille på skolebenken i over 60 minutter betyr ikke det at du lider av noe som helst annet enn litt rastløshet eller på godt norsk - maur i buksa.
Spesielt på skolen har jeg lagt merke til at lærerene har lett for å anta at - "Jo han har AD/HD, for han er så urolig"
Selv fikk jeg spørsmålet, eller det var i større grad en påstand om at jeg hadde AD/HD.
Først spurte læreren min den gangen om jeg hadde AD/HD, når jeg sa nei spør hun om jeg er sikker.
Ja sier jeg, mamma mener det er tull å sjekke seg meg for det(av den grunn av at jeg var energisk som barn, var ikke mer enn det)
Men frekk skal man være, så å komme med påstanden om at Jeg burde nok sjekke meg for det alikevel! var læreren min kjapp på.

Nå må jeg bare le om det, men på den tiden kjente jeg at jeg ble en smule provosert.
At man bare skal anta sånt er tull! With all do respect til dere som virkelig har det, mener ingenting vondt med det og heller ingen krenkelse til ALLE lærere her til lands, men føler det er der jeg hører mest om det. At foreldre blir innkalt eller tilsnakket for at ungen dems er urolig. Vet ikke om mange er klar over det, men å medisinere et barn uten AD/HD kan gi motsatt virkning?
Jeg skal være ærlig når jeg sier jeg har ikke satt meg veldig dypt inn i det, men likevel. Husker selv når jeg satt på skolen i en kjedelig time at jeg ble rastløs, at jeg hadde andre ting jeg ville gjøre og høre. Det er noe med hva du skal følge med på også(!!) i skolesammenheng er det snakk om nå.
Etter jeg begynte på vgs har jeg roet meg kraftig ned, nå kan jeg faktisk sitte helt rolig å følge med på undervisning uten problem og små kjatring gjør meg faktisk forbanna. Muligens fordi vgs er frivillig og man velger selv - og fordi lærerene er spennende å høre på og du kan velge mer fritt hva du hører på(hvilken linje du går)
Uansett, syns jeg det blir for dumt når jeg leser at AD/HD-medisinering har fordoblet seg de siste årene på barn. Det enkel er ofte det beste virker det som veldig mange tenker. Syns det bare blir mer og mer en unnskyldning for barn og unge i dag, at de skylder på AD/HD for alt, mange sliter faktisk med det, men en annen ting også unge i dag sliter med er for mye energi og for lite å få det ut på!
La ungene vokse, dra dem med ut på fysisk aktivitet, ingen som har vondt av det! Ikke propp i dem sukker heller, det fører bare til overflødig energi. Dessuten får man heller tenke seg to ganger om før man setter unger på piller, ta tester, snakk med fagfolk og ikke ta så lett på AD/HD det er blitt en landeplage(og jeg gjentar) en unnskyldning!
AD/HD er ikke et sjeldsord eller noe hvert 3 barn lider av, det er noe som har blitt plantet inn i hjernen våre fordi det er en enkel unnskyldning på vanskelige/engergisk barn. Ta tak i skolene, involver elevene i undervisningen - trenger ikke nødvendigvis bruke metoden læreren-snakker-og-elevene-holder-munn.
Og igjen, dette er ikke på noen måte hån på lærere eller noe sånt, men mine meninger, synspunkter og opplevelser.
Har du noen gang blitt stilt spørsmål ved om du har AD/HD?
Hva er dine meninger om evt. tema?
Beste sommerønsker fra -

Det er så mye mennesker(som regel barn/ungdom) i dag som får "diagnosen" AD/HD. Jeg syns det er direkte tragisk hvordan det første som popper i hodene på folk når de møter fks. en energisk unge at
- "Åh, han må ha AD/HD" Nei folkens, det er bare vi som er en smule trangsynte(!!!)
Verden i dag er til å bli urolig av, å vokse opp i dag er ikke enkelt og bare fordi du ikke klarer å sitte stille på skolebenken i over 60 minutter betyr ikke det at du lider av noe som helst annet enn litt rastløshet eller på godt norsk - maur i buksa.
Spesielt på skolen har jeg lagt merke til at lærerene har lett for å anta at - "Jo han har AD/HD, for han er så urolig"
Selv fikk jeg spørsmålet, eller det var i større grad en påstand om at jeg hadde AD/HD.
Først spurte læreren min den gangen om jeg hadde AD/HD, når jeg sa nei spør hun om jeg er sikker.
Ja sier jeg, mamma mener det er tull å sjekke seg meg for det(av den grunn av at jeg var energisk som barn, var ikke mer enn det)
Men frekk skal man være, så å komme med påstanden om at Jeg burde nok sjekke meg for det alikevel! var læreren min kjapp på.
Nå må jeg bare le om det, men på den tiden kjente jeg at jeg ble en smule provosert.
At man bare skal anta sånt er tull! With all do respect til dere som virkelig har det, mener ingenting vondt med det og heller ingen krenkelse til ALLE lærere her til lands, men føler det er der jeg hører mest om det. At foreldre blir innkalt eller tilsnakket for at ungen dems er urolig. Vet ikke om mange er klar over det, men å medisinere et barn uten AD/HD kan gi motsatt virkning?
Jeg skal være ærlig når jeg sier jeg har ikke satt meg veldig dypt inn i det, men likevel. Husker selv når jeg satt på skolen i en kjedelig time at jeg ble rastløs, at jeg hadde andre ting jeg ville gjøre og høre. Det er noe med hva du skal følge med på også(!!) i skolesammenheng er det snakk om nå.
Etter jeg begynte på vgs har jeg roet meg kraftig ned, nå kan jeg faktisk sitte helt rolig å følge med på undervisning uten problem og små kjatring gjør meg faktisk forbanna. Muligens fordi vgs er frivillig og man velger selv - og fordi lærerene er spennende å høre på og du kan velge mer fritt hva du hører på(hvilken linje du går)
Uansett, syns jeg det blir for dumt når jeg leser at AD/HD-medisinering har fordoblet seg de siste årene på barn. Det enkel er ofte det beste virker det som veldig mange tenker. Syns det bare blir mer og mer en unnskyldning for barn og unge i dag, at de skylder på AD/HD for alt, mange sliter faktisk med det, men en annen ting også unge i dag sliter med er for mye energi og for lite å få det ut på!
La ungene vokse, dra dem med ut på fysisk aktivitet, ingen som har vondt av det! Ikke propp i dem sukker heller, det fører bare til overflødig energi. Dessuten får man heller tenke seg to ganger om før man setter unger på piller, ta tester, snakk med fagfolk og ikke ta så lett på AD/HD det er blitt en landeplage(og jeg gjentar) en unnskyldning!
AD/HD er ikke et sjeldsord eller noe hvert 3 barn lider av, det er noe som har blitt plantet inn i hjernen våre fordi det er en enkel unnskyldning på vanskelige/engergisk barn. Ta tak i skolene, involver elevene i undervisningen - trenger ikke nødvendigvis bruke metoden læreren-snakker-og-elevene-holder-munn.
Og igjen, dette er ikke på noen måte hån på lærere eller noe sånt, men mine meninger, synspunkter og opplevelser.
Har du noen gang blitt stilt spørsmål ved om du har AD/HD?
Hva er dine meninger om evt. tema?
Beste sommerønsker fra -


frkbergliblogg
19.jul.2010 kl.00:53
Tema er greit, men ikke bestadig når noen påpeker at man har det, og gjør det værre. men det er vanskeligere å forstå for de som ikke har det :P
...
19.jul.2010 kl.00:57
camilla madelen
19.jul.2010 kl.01:02
1året på videregående fant de ut att jeg har ADHD og jeg fikk medisiner, alt ble forbedret med engang. Da kan man jo spørre seg selv, hvor godt lærere osv gjør jobben sin. Tross alt er det ikke bare gutter som har ADHD!
karoline thomassen
19.jul.2010 kl.01:07
¢¾ Tine
19.jul.2010 kl.01:08
folk vet jo ikke hva ADHD er engang :p
bixxx
19.jul.2010 kl.01:22
Carine
19.jul.2010 kl.01:23
Chippern
19.jul.2010 kl.01:33
Jeg syns at dette er et tema som man ikke skal tulle med. det er mange som mener at folk med AD/HD er annerledes og skal bli utstøtt, jeg har opplevd det. men sannheten er at de er som alle andre :D Jeg mener at en sykdom eller syndrom eller noe som helst ikke vil diagnosere deg som noe annet enn normal :D for hva er egentlig normal?? Bestevennen min har AD/HD, og han har full kontroll over seg selv og har en fin personlighet :D han er til og med kjempe smart, og jeg er stolt av å ha han som venn :) dette er ikke noe man skal tulle med altsåå :p
Martine Elvira
19.jul.2010 kl.01:35
silviamari
19.jul.2010 kl.01:36
gosthie
19.jul.2010 kl.02:08
Jeg har også en bror som har ADHD. Som vi merker veldig godt at blir "bedre" på piller.. Og jeg husker ikke poenget mitt mere.. Shit! Iallefaall! Husker jeg begynte på vidregående når jeg var 17, og hu ene læreren sa så pent "All ungdom med problemer kommer gjerne inn på denne linja her. Så vi har alltid mange med ADHD og sånt greier.." ! Hvem sier sånt?! Lærer eller ei.. Noe av det frekkeste jeg har vært med på noen gang tror jeg.. Bla bla, snakker meg bort. Bra emne og ta opp! *highfiv*
Marion
19.jul.2010 kl.03:09
Halvor.
19.jul.2010 kl.03:39